INFORMASJON OM KARTENE

Dybdedatabase

Detaljerte kart over dybdeforhold utgjør en viktig basisinformasjon. Terskler, åpne og trange passasjer, dypt og grunt vann kan lett identifiseres. For fiskere som bruker spesielle bunnredskap kan et slikt kart sannsynligvis hjelpe til med å redusere skader på utstyr og miljø, og minske både drivstoff- og tidsforbruk. Kilde:Kartverket sjødivisjonen. Oppløsning 10 - 50 meter

Bunnhardhet

Viser den relative hardheten på havbunnen. Lyse områder (røde mot gule) har en hard bunntype (for eksempel fast fjell), mens de mørke områdene (grønt mot lilla) har myke sedimenter (for eksempel mudder). Kartet er basert på dataene som samles inn med multistråle-ekkolodd under detaljert sjøkartlegging. Styrken på lydsignalene som blir reflektert tilbake fra havbunnen vil variere i samsvar med hardheten til bunnen. Kilde: NGU. Målestokk 1:25.000 for kart innaskjærs, og 1:100.000 utaskjærs.

Ankringsforhold

Kartet viser ankringsforhold, tolket ut fra bunntype og dybde. I tillegg til å identifisere områder på bunnen med relativt godt hold for ankere, vises også områ der der dykkere relativt enkelt kan montere festebolter (fast fjell ned til ca. 30m dyp). Kilde: NGU. Målestokk 1:25.000.

Biotoper

En biotop er et område med en bestemt sammensetning av plante- og dyrearter, som lever under ensartede miljøforhold. Kartet er basert på videoobservasjoner, og utbredelsen til biotopene er beregnet ved hjelp av statistisk modellering. I modelleringen brukes informasjon om blant annet dybdeforhold, terreng, bunnsedimenter, landskap, bunnstrøm og temperatur. Kartet viser den mest sannsynlige utbredelsen av viktige biotoper i Sør-Troms, og gir dermed et bilde av hvor vi bør finne de vanligste plante- og dyreartene. Kilde: NGU. Målestokk 1:25.000.

Bratte skråninger

Viser skråninger brattere enn 30 grader. Kilde: NGU.Målestokk 1:25.000.

Bunnfelling

Kartet viser områder hvor slam bunnfelles. Slike områder kan være oksygenfattige, og forråtnelsesprosesser på bunnen kan avgi giftig svovelgass. Ved utplassering av oppdrettsanlegg bør slike områder vanligvis unngås. Slike områder er ofte gode rekefelt. Kilde: NGU. Målestokk 1:25.000.

Bunnsedimenter

Viser kornstørrelsen til bunnsedimentene, inndelt i slam, sandholdig slam, sand, grusholdig sand, sandig grus samt grus, stein og blokk. Kilde: NGU. Målestokk 1:25.000 for kart innaskjærs, og 1:100.000 utaskjærs.

Dannelse

Viser hvordan sedimentene er dannet, hvilke former de danner, og hvordan de ligger i "landskapet" på sjøbunnen. Dette gir informasjon om hvilke prosesser som har vært med på å danne havbunnen slik den framstår i dag. Dette er prosesser som har pågått i tusenvis av år, helt siden slutten av siste istid. Kilde: NGU. Målestokk 1:25.000 for kart innaskjærs, og 1:100.000 utaskjærs.

Gravbarhet

Kartet angir både hvor enkelt det er å grave i bunnen, og den forventede stabiliteten til det utgravde området. For eksempel vil sandige sedimenter gjerne kollapse fortere etter utgravning enn hva mer finkornig materiale vil. Kilde: NGU. Målestokk 1:25.000

Sedimentasjonsmiljø

Havbunnen, som de fleste landskap, formes langsomt, og det har tatt tusener av år å komme til dagens tilstand. Kartet over sedimentasjonsmiljø viser hvilke nåværende prosesser som påvirker havbunnen. Kartet er framstilt med utgangspunkt i informasjon om bunnsediment (kornstørrelse og dannelsesmåte), og viser i første rekke hvor det er erosjon og avsetning av sedimenter, og hvordan strømforholdene er på havbunnen.